Undervisningsopplegg med bruk av Wiki-databaser – Internettanarki versus hierarkisk struktur

Denne teksten vil skissere ut et undervisningsopplegg som bruker Wiki-databasen på en hensiktsmessig måte innen undervisningen. Jeg vil ta utgangspunkt i et toukers opplegg med fem dobbeltimer, altså ti skoletimer til sammen. Elevgruppen har alle bærbare datamaskiner, og bruker Internett mye. Dette er en førsteklasse i videregående skole. Undervisningsopplegget ble først diskutert på forelesning sammen med medstudent Jill Vognstølen og foreleser Myriam Coco, og presenteres her med små endringer.

Når man skisserer ut mål for undervisningen innen opplegg med IKT, er det viktig å tenke på hva som er forskjellene fra ”vanlig” tavleundervisning med tanke på læringsmål og –metode. Med bruken av Internett følger umiddelbart behovet for å ”slippe elevene fri”, noe som ellers ikke er aktuelt på samme nivå. Det blir dermed viktig å angi klare rammer for hva som skal gjennomføres, hvor man skal ende opp etter disse to ukene og hva produktet skal være. At det enkelte ganger argumenteres for at elevene må slippes mer fri med tanke på utforming av læring og valg av tema registrerer jeg, men jeg er like fullt uenig i tankegangen. Et totalt frislipp vil i de fleste tilfeller føre til apati og lite motiverte elever, rett og slett fordi det er utrolig vanskelig å lage sine egne rammer. Det er mulig at dette kan gjennomføres senere i utdanningsløpet, og universitetsstudier krever også til en viss grad at man ser et fullstendig bilde av sin egen læringsprosess, men på dette nivået er det i beste fall urealistisk å legge opp til total autonomi.

Rammene for arbeidet er som følger: Elevene skal bestemme seg for noe de vil arbeide med innenfor temaet ”frankofoni”. Vi bruker den første timen til å diskutere begrepet, komme med ideer og jobbe med potensielle emner. I tillegg presenteres alle vurderingskriteriene for prosjektet, samt krav til dokumentasjon, særdeles grundig. Deretter setter vi opp en felles kunnskapsdatabase, en wiki, og gir alle elevene muligheten til å logge på og endre den. Når vi deretter velger ut hvilke tema vi vil jobbe med, er samarbeid nøkkelordet. Arbeidet med wikien er nemlig ikke et tradisjonelt gruppe- eller prosjektarbeid. Elevene jobber sammen som en klassegruppe, og skal levere et felles produkt (wiki). Dette betyr at elevene må ha kjennskap til alle delene av prosjektet, og alle kan være med på å heve standarden på produktet.

I forhold til organisering av arbeidet legges det opp til en hierarkisk struktur. Elevene velger selv en prosjektleder, samt underledere som står ansvarlig for hvert tema. Ingen av underlederne har ”sin egen” gruppe som kun jobber med ett tema; det skal derimot dokumenteres at alle elevene jobber med minst to forskjellige tema i løpet av arbeidet. Underlederne møter prosjektlederen på slutten av hver gang (dvs 3 ganger i løpet av prosjektet), og prosjektlederen møter læreren med samme frekvens. Disse møtene skal resultere i fremdriftsrapporter som i første rekke presenteres av underlederne, og deretter presenteres videre av prosjektleder. Dette sikrer at elevene får eierskap til prosjektet, samt at det hele organiseres mer ryddig og profesjonelt enn et vanlig prosjektarbeid.

Produktet blir en Wiki-database med innhold levert av alle elevene. Denne skal deretter brukes som basis for en prøve senere.

Når man vurderer et opplegg som dette er det viktig å legge vekt på både det kollektive og det individuelle, for å forhindre gratispassasjerer og misnøye med ujevn arbeidsfordeling. Dette sikres gjennom prøven som gis etter prosjektet, samtidig som helhetsproduktet vil være med på å trekke opp (eller ned) karakterene. Wiki-databasen vurderes altså kollektivt, med én karakter for hele klassen. Her er det viktig å veilede elevene fremover, slik at det kollektive produktet blir godt. Det kan fort føre til misnøye blant elevene dersom et arbeid som har pågått i to uker belønnes med dårlig karakter, spesielt dersom mange av elevene føler de har jobbet hardt med det. Om man kan snakke om å være ”snill” eller ”streng” i karaktergivningen, er det definitivt her man bør være ”snill”, og heller legge lista høyere for den individuelle prøven.

Arbeidet med wikien gjøres i fellesskap, og det er derfor ikke mulig å se hvem som gjør nøyaktig hva. Samtidig vil de korte møtene innad i prosjektsystemet avdekke hvor problemene ligger, og elevene skal også selv liste opp kilder de har brukt. Vurderingen her vil i første rekke gå på ryddighet og progresjon. Jeg mener og tror at et slikt opplegg vil gjøre misnøyen som noen ganger oppstår på grunn av felleskarakterer forsvinne siden det i tillegg gis individuell vurdering i form av en prøve på slutten av prosjektet. Prøven, med Wiki-produktet som pensum, er eneste grunnlag for den individuelle karakteren. Her kreves altså kunnskap om hele produktet for å kunne oppnå et godt resultat, noe som normalt da vil føre til økt engasjement.

I teksten ”Penser Wikipedia comme un projet, pas une encyclopédie” argumenteres det for det jeg ser på som hovedpoenget med et slikt prosjekt. Arbeidet med nye kunnskapsplattformer blir i hovedsak et arbeid som dreier seg om å

”[…] démystifier le fonctionnement de ces outils en en montrant les formidables potentialités, mais également les énormes limites. Pour utiliser au mieux ces outils, il faut être capable de les replacer dans une perspective globale : celle de l’évolution des outils de classement, d’accès et de traitement de l’information et des connaissances. Il faut essayer de penser Wikipedia non pas simplement comme une encyclopédie, mais comme un projet encyclopédique et un bien commun de l’humanité. (Libération 2008 )

I mindre skala blir det i mitt tankeeksperiment elevene selv som står for kunnskapsinnholdet som blir basis for prøven etter prosjektets slutt. Dermed tror jeg elevene selv vil kunne føle eierskap til både prosjektet som en helhet, samt sin egen del i produktet.

Et prosjekt som dette krever forkunnskap og forberedelse fra lærerens side. Under- og etterarbeidet, med vurdering av prosess og resultat, krever også mye fra lærerens side. Samtidig tror jeg at denne måten å bruke mulighetene til wiki-databasen på vil føre til at elevene selv føler eierskap til et produkt som de alle har ansvar for å utvikle. Elevene ”tvinges” til å drive prosjektarbeid slik det skal gjøres, i stedet for den måten det ofte gjøres på nå, der man fordeler arbeid og deretter presenterer ”kollektive individuelle arbeider”. Jeg har selv jobbet på sistnevnte måte gjennom skolegangen min, uten at den totale mangelen på samarbeid har gått utover karakterene. Jeg tror at elever som ser nytteverdien i å dokumentere eget arbeid samtidig som det kollektive produktet løftes frem, vil ha en stor fordel i senere studier, arbeidsliv og i mellommenneskelige relasjoner generelt.

Om man har tro på å avslutte faglige tekster med overnevnte høytsvevende vyer eller ikke, ser man kanskje uansett verdien i å gi elevene eierskap til sin egen utdanning. Kommentarer mottas med takk.

Kilder:

Girardeau, A. (2008). ”Penser Wikipedia comme un projet, pas une encyclopédie” http://www.liberation.fr/actualite/ecrans/305546.FR.php Tilgangsdato: 21.04.2008