Literacy er diskurskapital

januar 19, 2010 at 12:29 pm Legg igjen en kommentar

Som oversetter interesserer jeg meg for å finne mening mellom språk og inne i språk. Ordet «literacy» er et sentralt begrep i skolereformen Kunnskapsløftet, og det innebærer, slik det nå tolkes, et fokus på det målbare eller det man kan kalle kyndighet innen lesing, skriving, snakking, regning og digital kompetanse.

Den franske sosiologen Pierre Bourdieu brukte den økonomiske metaforen «kapital» når han snakket om det vi regner som sosial og økonomisk kompetanse. Kapital fordi man kunne «tjene opp» denne typen kompetanse gjennom å tilegne seg ferdigheter innen en sosial diskurs og videre «bruke» kapitalen for å komme seg opp og frem i samfunnet. Bourdieu forsøkte å beskrive hvilke strukturer som virket inn på et samfunn for å bestemme sosial rang og mestring.

Drar vi denne tenkingen over på «literacy»-begrepet, finner vi paralleller til K-06. Fokuset på målbarhet og «output» i skolen innebærer at vi ser på det man kan kalle «lesekapital», «matematikkapital» osv. Literacy er en målbar størrelse elevene er ment til å bruke på ulike områder i samfunnet. Med en oversettelse som dette kommer imidlertid «kapital»-begrepet til kort når man snakker om «literacy» som enkeltstående begrep. Vi kan for eksempel ikke snakke om «kapital i norsk mellomalder».

Samtidig definerer Gee (1996) literacy som fortrolighet med sekundærdiskurser, det vil si lært sosial interaksjon som går ut over primærdiskursen (som man oftest tilegner seg i hjemmet). Literacy kan dermed defineres som «diskurskapital», altså en måte å forholde seg til skolehverdagen på. Elever som tilegner seg denne diskurskapitalen, kan «veksle den inn» i gode karakterer og gode muligheter til å komme seg opp og frem på.

Når da Erna Solberg går ut og sier at «en snekker trenger ikke lese 1700-tallsdikt«, sier hun implisitt at skolen bør ha som mål å skape ulike diskursfelt som elevene skal forholde seg til. En slik tankegang er uheldig, selv om intensjonen er å skape mer relevante læreløp. I praksis betyr en slik utvikling en sementering av ulikheter, og et steg bort fra prinsippet om skolens rolle for sosial utjevning.

Reklamer

Entry filed under: Lærerfilosofi, Norsk, Uncategorized.

Business as usual? Litteraturarbeid i skolen – Jeg er brødrene Walker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


januar 2010
M T O T F L S
« des   feb »
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

Blog Stats

  • 4 320 hits

Nylige innlegg


%d bloggere like this: