Elevautonomi og utfordringer i fremmedspråksklasserommet

april 30, 2008 at 10:16 am 2 kommentarer

I denne teksten, som er tenkt som en del av eksamensmappen for DidaFran2, vil jeg først prøve å trekke inn elementer som er viktige for en diskusjon rundt utfordringene i fremmedspråksklasserommet. Deretter vil jeg se på hvordan undervisningsopplegg med elevautonomi i fokus kan fungere som mulige løsninger på disse problemene.

Fremmedspråksklasserommet er unikt i skolen i forhold til at fagstoffet som behandles i stor grad er ukjent for elevene når de første gang møter det. Svært få av ungdomsskoleelevene i dag har møtt fransk, tysk eller spansk kultur og språk i særlig grad før de møter språket i en kanskje innarbeidet skoletradisjon. Denne unike situasjonen fordrer at lærerne tar vare på entusiasmen og motivasjonen som ligger til grunn når elevene står overfor noe de aldri har vært borti før. Det går ikke lang tid før språklæringsgleden forsvinner dersom undervisningen baserer seg på kunstige situasjoner og lite hensiktsmessige øvelser. Befring (2004) snakker om avtakende motivasjon, og evnen til å vedlikeholde og utvikle: ”Skolen ser ut til å ha store vanskar med å vedlikehalde og utvikle motivasjonen hjå elevane” (68). Dette vil ofte være et enda større problem i forhold til fremmedspråkene, ettersom elevene fort kan oppleve å miste troen på at de kommer til å beherske språket. Med det mener jeg at mange elever har en slags ”lys i tunnelen”-vinkling på språklæringen, og at mange ser på sin egen utvikling frem mot et slags ikke-definert kompetansenivå. Her er det viktig å legge til grunn andre prinsipper enn tradisjonell undervisning, noe jeg kommer tilbake til senere i teksten.

En annen utfordring i fremmedspråksklasserommet er måten språket undervises på. Med grammatikk-oversettelsesmetoden som hadde sin storhetstid på 60- og 70-tallet ble språklæring redusert til en mekanisk øvelse der repetisjon og automatisering stod sterkt. Med Stephen Krashens nye tanker om språklæring på 80-tallet kom den kommunikative tankegangen inn i skolen: «Language acquisition does not require extensive use of conscious grammatical rules, and does not require tedious drill.» (Schütz 2007). Her var ideen at språk læres best gjennom naturlige situasjoner og gjennom å bruke språket i autentiske situasjoner, ikke gjennom å tvinge elevene til å produsere tekst og deretter rette dem. Gjennom språklæringen vil det oppstå formell læring, ”Learning”, og tilegnelse, ”Acquisition”. Disse er ifølge Krashen på mange måter uavhengige av hverandre, og tilegnelsen har en mye større verdi i forhold til egen språklæring enn den formelle læringen. Her finnes det også muligheter innen undervisningsopplegg med elevautonomi, og disse vil jeg komme inn på i slutten av teksten.

Før jeg går videre til min diskusjon av elevautonomi i forhold til fremmedspråksklasserommet, vil jeg trekke frem en tredje utfordring i denne typen undervisning. Denne utfordringen henger løst sammen med de to foregående punkter, og dreier seg om hvordan man kan bruke det statiske klasserommet til undervise i et språk der kulturkunnskap, politikk, kommunikasjon og mange andre aspekter spiller inn. Det virker i utgangspunktet som en umulig oppgave å skulle introdusere elever for en ny kultur gjennom fortellinger og bruk av andre verktøy, og det kan gå ut over motivasjonen til elevene dersom forventningene til hva som skal læres ikke samsvarer med lærerens evne til å formidle disse flerfoldige aspektene ved målspråkets kultur. Også her kan elevmedvirkning og alternative metoder fungere motiverende og mer effektivt enn tradisjonell undervisning.

Både Little (1999) og Holec (1981) definerer elevautonomi som evnen til å ta ansvar for egen læring. I det ligger tanken om et bevisst forhold til sitt eget nivå, sine egne behov og sine egne læringsstrategier. Det ligger også en tanke om medvirkning i undervisningssituasjonen, arbeidsmetodene og lærestoffet i definisjonen av elevautonomi. Jeg legger til grunn denne definisjonen i min videre diskusjon av utfordringene i fremmedspråksklasserommet.

For å begynne med mitt første moment vil jeg vise til Turid Trebbis argument om å ta språket i bruk fra første stund. Lærere har lenge brukt en tilnærmingsmetode som samsvarer med elevenes ”lys i tunnelen”-vinkling, ved å bruke opplegg som gradvis introduserer elevene for grammatiske momenter i en slags bestemt progresjon fra det ”enkle” til det ”vanskelige”. For eksempel har verbtiden presens lenge vært sett på som ”enkel” og grunnleggende i språkundervisningen, mens futurum har gått under kategorien ”vanskelig”. Dette problematiserer Trebbi, og peker på at autentisk språk, målet for opplæringen, ikke skiller mellom disse momentene i forhold til vanskegrad. Elevene vil ha større utbytte av å bruke et autentisk språk fra første stund, i stedet for å bli ”skjermet” fra dette. Med elevautonomi i fokus vil et undervisningsopplegg som baserer seg på å ta ekte språk i bruk fra første stund naturlig nok måtte gå til andre kilder enn bare læreboken, selv om disse også i stadig større grad inneholder autentiske tekster. Nettaviser og nyhetskilder gjør stoffet dagsaktuelt, og med fokus på tema som elevene selv kan velge og interesserer seg for vil motivasjonsaspektet lettere vedlikeholdes. Det er viktig å påpeke at arbeid med tekster uansett type krever mye forarbeid fra lærerens side, spesielt dersom de knyttes opp mot et grammatisk tema eller språklig fenomen. Derfor er det ofte hensiktsmessig for læreren å gjøre et utvalg av tekster som passer inn med det som skal gjennomgås. Samtidig er det lettere å gjøre læringen mer motiverende og tilpasset til elevenes forutsetninger og interesser, noe som fra et elevperspektiv ofte mangler i dagens skole.

Dette punktet griper også inn i den andre utfordringen jeg skisserte ovenfor. Med elevautonomi i fokus må nødvendigvis også undervisningsmetodene endres. Elevene må opparbeide seg en forståelse av egne behov og ønsker, og deretter definere sine egne mål basert på mulighetene og kompetansenivået de ønsker å oppnå. I et klasserom der elevmedvirkning er fokuselement, vil også ”Acquisition”-begrepet stå sterkt. Elevene oppfordres til å lære uavhengig av undervisningen (og kanskje også på tross av den), og lærerens rolle endres til noe som minner om en motivator og veileder. Arbeid med autentiske tekster, brevveksling med andre franskelever og introduksjon for frankofon kultur kan være eksempler på hvordan elevenes interesse for språket kan tennes på en god måte.

Kulturkunnskapen og problemer med denne var også den tredje utfordringen jeg gikk inn på i denne teksten. Det er en kjensgjerning at språklæring best foregår i landet der språket brukes hele tiden. For fransklæringens skyld er det en uvurderlig fordel å ha besøkt eller bodd i Frankrike eller andre frankofone land, nettopp fordi man bruker språket hele tiden og i autentiske situasjoner. Det har i og for seg ingen hensikt å prøve å gjenskape dette kulturelle bakteppet i klasserommet. Utfordringen ligger nok en gang i å få elevene interessert i alle aspekter som involverer målspråkets kultur. De fleste elever har som tidligere nevnt et utgangsmål som går på å kunne bruke språket i reelle situasjoner, og inn i dette målet ligger også behovet for å kjenne målkulturen godt nok til ikke å skille seg ut som annenspråksbruker i særlig grad. Her kan man gjøre flere ting. Kommunikasjon med fransktalende mennesker har en enorm egenverdi, spesielt når elevene oppdager at språket deres, på det nivået de befinner seg på, forstås av en morsmålsbruker. Elevene må også her komme inn med tydelige behov for undervisningen, og ikke få disse trædd over hodet som absolutte krav. Dersom det eksisterer et behov for å lære om bølgesurfing på frankrikes vestkyst, er det der og da viktigere enn å lære bort prinsippene for den franske revolusjon. Legger man til grunn et slikt syn på hva kulturforståelse er, mener jeg personlig at man kan tjene mye med tanke på motivasjon og interesse for språket.

Denne teksten er muligens ikke av de mer kontroversielle, men kommentarer og innspill mottas med takk.

Kilder:

Schütz, R. (2007). ”Stephen Krashen’s Theory of Second Language Acquisition” http://www.sk.com.br/sk-krash.html

Befring, E. (2004). ”Skolen for barnas beste”. Oslo, Det norske Samlaget.

Little, D. (1999). ”Learner Autonomy. Definitions, Issues and Problems. Dublin, Authentik.

Holec, H. (1990). ”Qu’est-ce qu’apprendre à apprendre?” I ”Mélanges pédagogiques”. Foredrag holdt i Dijon. http://revues.univ-nancy2.fr/melangesCrapel/IMG/pdf/6holec-3.pdf

Reklamer

Entry filed under: Uncategorized.

Alternative LMS’er. Lettere nettlæring etter It’s Learning? Språklæringssyn og elevautonomi

2 kommentarer Add your own

  • 1. CercaCasa.it  |  september 24, 2012, kl. 4:06 pm

    The purchase of a little bit of real estate could be a large step in anyone’s life, but it really is especially so for an individual who is a very first time buyer. The cost and commitment might be really trying. Use the following suggestions that will help you make the best decisions about purchasing real estate.

    Svar
  • 2. Realestateray.Page.Tl  |  november 14, 2012, kl. 6:04 am

    After looking into a few of the blog articles on your
    blog, I honestly appreciate your technique of writing a
    blog. I added it to my bookmark website list and will be checking
    back in the near future. Take a look at my web site as well
    and tell me your opinion.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


april 2008
M T O T F L S
« mar   mai »
 123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
282930  

Blog Stats

  • 4 320 hits

Nylige innlegg


%d bloggere like this: